Tor Braun bygde sin egen elgitar i 1949

Tor Braun med egenprodusert plankegitar, her sammen med Arnstein Johansen og Tom Fraas, ca. 1956.

Foto: Privat

Tekst: Kjetil Storvik

En av dem som eksperimenterte med plankegitar på slutten av 40-tallet, og som helt sikkert verken inspirerte – eller ble inspirert av – Leo Fender, var den norske jazzgitaristen Tor Braun

Historien starter i 1942, da Tor hadde praksisjobb på Akers Mek. Verksted, der han forberedte seg til ingeniørstudiene. Der ble han kjent med en kollega som hadde en akustisk Gibson og som tente Tors gryende interesse for gitarer. Det gikk ikke lang tid før Tor skaffet seg sin egen gitar, en billig tyskprodusert jazz-gitar uten pickup.

Men det var en Gibson han ville ha. Og etter en tid i fast jobb fikk han råd til å kjøpe en. Men den var «unplugged» i ordets rette betydning, og Tor slet med å få gitarsoloen til å høres gjennom kompet til kameratene i bandet. Snart skulle han imidlertid komme i kontakt med gitaristene Guttorm Frølich og Fridtjof Svendsen, som begge hadde Gibson-gitarer med pickup.

Fra idé til ferdig gitar

I 2004 ble Tors gitar stilt ut på Ringve Museum i forbindelse med 50-årsmarkeringen av Fender Stratocaster.

Foto: Corinna Weinheimer/Ringve Museum

Tor hadde lenge forstått at hovedelementene i en gitar-pickup var magnet og spole, og det fant man f.eks. i telefoner. Han fant frem skrujernet og plukket ut doble elektromagneter med omkringliggende spole. Enkle forsøk viste at dette kunne funksjonere.

I 1946 begynte Tor på Elektrisk Bureau og fikk fatt i tre slike enheter med doble magneter, og når dette ble satt sammen, passet det forbløffende bra med strengeavstanden på gitaren. Denne enkle pickupen ble tapet fast på gitaren og gav masser av lyd, men det låt svært ujevnt.

I mellomtiden hadde Tor gransket Gibson-pickupene nærmere, og lagt merke til at de bestod av en permanent magnet som lå på tvers av alle strengene. Permanentmagnet ble skaffet fra Stavanger Staal og viklingen ble gjennomført for hånd. Omsider forelå det en pickup som skulle virke, men Tor hadde ikke hjerte til å borre hull i Gibson-gitaren for å feste pickupen.

Av en ren tilfeldighet hadde Tor tegnet av konturene til sin gamle akustiske Gibson før han solgte den. Tor sagde til to finerplater, 1 cm tykke, med Gibson-kontur. Med løvsag ble det laget sirlige f-hull i den ene platen før de ble limt sammen. Dette ble imidlertid litt spinkelt tatt i betraktning at det skulle påmonteres en hals. Derfor la Tor en «kjøl» på platens bakside for å stive opp konstruksjonen før en nyanskaffet, men brukt hals ble montert. To pickuper med separat volumkontroll.

Selv om Tor etter hvert fikk tilgang til de beste gitarer som var å oppdrive, benyttet han sin hjemmelagde plankegitar til og fra helt frem til begynnelsen av 70-tallet!  Tor var imidlertid livredd for at gitarens bakside skulle synes på scenen. Han forteller at han alltid var stiv i kroppen når han entret scenen med gitaren i fast posisjon med forsiden vendt mot publikum.

Tor solgte pickuper

Tors pionerinnsats innen gitarkonstruksjon ble aldri utviklet til noen kommersiell virksomhet, men han bygde ytterligere ett eksemplar til av gitaren som han solgte til Arne Lunde for 500 kr.

Hans pickuper fikk imidlertid et visst ry på begynnelsen av 50-tallet, og han bygde et parti på ca. 20 eksemplarer som han solgte til Schlagerforlaget for 40 kr. stykket.
 

Teksten på denne siden er hentet fra boken Stumbeling Guitars. 

Foto: Kjetil Storvik