John Sletterød gitar

John med prototypen til John Sletterød gitar.

Tekst: Kjetil Storvik

Gitaristen John Sletterød (11.01.1924 - 15.04.2018) var en del av det aktive musikermiljøet i Horten på begynnelsen av 50-tallet, sammen med bl.a. de noe yngre Sigurd Jansen og Rolv Wesenlund. Sletterød fikk seg etter hvert jobb på Marinens hovedverft i Horten, Karljohansvern, og de første av Sletterøds mange selvbygde gitarer bygde han i aluminium på verftet under krigen. Gitarene fikk naturligvis en metallisk klang, og i følge Sletterød låt de som en mellomting mellom gitar og banjo. (Som en kuriositet kan nevnes at en av Norges fremste elgitar-pionerer, Nils Robert Nilsen, studerte "Beregning og konstruksjon av dampkjeler" ved Den Tekniske Skole på Karljohansvern i 1925.)

I 1947, etter å ha gått på Musikkonservatoriet, dro Sletterød til Sverige for å kjøpe gitar. De var vanskelige å oppdrive her hjemme på den tiden. Han ble i Sverige i halvannet år, og spilte i Bertil Löfdahls orkester, i følge han selv det fineste orkesteret han noen gang har spilt i. Vel hjemme i Horten igjen ble Sletterøds orkester til, senere Havna Swingers.

Eget orkester og forelskelse i Mo i Rana

Sletterøds orkester på Sentrum festlokale i Mo i Rana 1957. Fra venstre John Sletterød, Arnold Hansen trommer, Olav Johansen trekkspill og Karl Petter Høgli på bass.

Foto utlånt fra Kenneth Johansen, sønn av trekkspiller Olav

Under en norgesturné sammen med Kåre Korneliussen og Arnt Haugen traff han kjærligheten i Mo i Rana. Dette var i 1952. Etter turnéen flyttet Sletterød til Mo og giftet seg. Her etablerte han eget orkester og skaffet seg jobb på jernbanen og etter hvert Jernverket. I 1959 flyttet han tilbake til Horten.

Som den første i landet spilte Sletterød inn en LP med hawaiimusikk. Den siste i rekken av mange gitarer han lagde, var for øvrig en hawaiigitar.

(Tekst delvis fra Terje Solås i Årbok for Rana 2016)

Inspirert av EKO-gitarer fra Italia

Pictor fra EKO

I siste halvdel av 60-tallet arbeidet Sletterød som butikksjef på Tønsberg Musikksenter. Der fikk han tilbud om å importere EKO-gitarer fra Italia. Sletterød syntes imidlertid ikke kvaliteten var god nok, og det endte med at han reiste ned til EKO-fabrikken og fortalte dem hvordan han ville ha gitarene. Den oppgraderte gitaren som fikk Sletterøds signatur, er svært lik EKOs modell "Pictor", som ble produsert fra 1969. Gitaren var, som Robert Normanns, en påkostet gitar av høy kvalitet, og skal ha blitt produsert i et antall av 64 (usikkert anslag; sannsynligvis flere produserte). Brosjyrene fra EKO nevner ikke Sletterød-gitaren, men slektskapet med Pictor er tydelig.

I følge Sletterød selv ble gitaren solgt i mange land, og Sletterød fikk royalties fra de som ble solgt i Norge. Nyprisen skal ha vært kr. 2.700,- noe som var en relativt høy pris for gitarer i Norge på den tiden.

Og slik ble den - her et flott eksemplar

Noen detaljer

Varianter

Alternativt vibsystem/strengeholder. Samme som EKO "Pictor" (se bilde ovenfor). Også deksel over strengestolen.

Verdifull dokumentasjon - brosjyren