Nils Robert i sitt rette miljø ...

Nils Robert i sitt rette miljø ...

Nilsengitaren - verdens første, serieproduserte plankegitar?

Tekst: Kjetil Storvik

Avisen Sarpen skrev den 25. mars 1950 at gitaren kommer i handelen "i disse dager". Patentkravet ble innlevert til Styret for det Industrielle Rettsvern 6. juli 1949, og det er lite sannsynlig at Nilsens tekniske løsning kan ha vært allment kjent i markedet før den tid. Mye tyder dermed på at det må ha vært en noe glidende overgang fra prototyptilvirkningen i 1947 og den mer industrielle tilvirkningen i 1949. Arild Robert Nilsen, sønn av Nils Robert, mener at Nilsengitaren ble produsert frem til 1952. Det er trolig blitt produsert et sted mellom 400 og 500 eksemplarer. Fenders første elgitar, Telecaster (opprinnelig: Esquire), ble offisielt markedsført første gang i april 1950, etter at det hadde blitt laget diverse prototyper i løpet av 1949. Regulær produksjon startet i løpet av sommeren 1950.

Nils Robert Nilsen (født 11.10.1904) er uten tvil en av Norges største pionerer innen utvikling og produksjon av el-gitar. Paradoksalt var han verken gitarist eller spesielt musikkinteressert. Radioteknikk var hans største interesse og kompetanseområde, og han drev i mange år radiobutikk med tilhørende verksted.


Nilsen var et multiteknisk talent, men det var så som så med den formelle utdannelsen. I 1923 søkte han opptak på Kristiania tekniske Mellemskole, etter å ha gjennomført både O. Sivertsens Handelsskole i Fredrikstad og Norsk Korrespondanseskole med hovedvekt på konstruksjons- og projeksjonstegning. Men pga. av en poliolidelse hadde ikke Nilsen maktet å skaffe den nødvendige praksis som var en forutsetning for å komme inn på "mellomteknikeren". Og det hjalp heller ikke å appellere til Det Kongelige Kirke- og Undervisningsdepartement.

Nilsen var bare 19 år gammel da han fikk oppleve at hans handikapp satte en stopper for den faglige utdannelsen han ønsket seg. I stedet ble det en nødløsning på Den Tekniske Skole i Karljohansvern, Horten, der han i 1925 studerte "Beregning og konstruksjon av dampkjeler".

Dampkjeler må definitivt ha vært et sidespor, for bare et par måneder etter at han mottok vitnesbyrdet fra Karljohansvern, mottok han "Kringkasting-bevis" fra Det norske telegrafvesen der det heter at "Nils Robert Nilsen tillates herved på de på skjemaets bakside angitte betingelser å installere et radiomottagerapparat for kringkasting i Yven, Greåker, for det kalenderår som er angitt i det påklebede, av telegrafvesenet utstedte merke". Kalenderåret er 1926, og dette markerer starten på Nilsen radiotekniske karriere. I 1934 mottar Nilsen et "Autorisasjonsdokument" fra Handelsdepartementet, Telegrafstyret, der Nilsens Radioforretning meddeles "tillatelse til innenlandsk salg og utleie av mottagerapparater til bruk for radiokringkasting og deler av sådanne apparater". Dette med "deler av sådanne apparater" var nok viktig for Nilsen videre eksperimentering.

Før nye pickup-systemer for el-gitar dominerte Nilsens hverdag, hadde han søkt patent på både "Höittaler karaktericert ved kortsluttet svevespole", "Dynamisk mikrofon" og "Dynamisk Pick-Upp" (for platespiller). 5. august 1947 kom imidlertid dommen fra Bryns Patentkontor: "Da De ikke har kunnet styrke saken ved nye trekk eller argumenter, anser vi det for håplöst å gå videre med den."

Men patentsøknaden for gitarpickup ble innvilget. 

Nilsengitaren ble satt i produksjon på et tidspunkt da plankegitarer må ha vært et fullstendig ukjent fenomen på våre kanter av verden. Nils Robert Nilsen gjorde dermed en pionerinnsats på linje med de største internasjonale aktører i bransjen. Rent bortsett fra den massive kroppen hadde Nilsengitaren lite til felles med andre plankegitarer som så dagens lys på slutten av 40-tallet.

Patentfremstillingen, som bærer den temmelig urockete tittel "Anordning ved elektroakustiske musikkinstrumenter", åpner som følger: "Foreliggende oppfinnelse angår anordninger ved elektroakustiske musikkinstrumenter som beror på det i og for seg kjente prinsipp at en elektrisk ledende streng svinger i et magnetfelt, og at den i strengen induserte spenning blir uttatt ved strengens endepunkter." 

Den mest iøynefallende særegenheten ved Nilsengitaren var Nilsens patenterte pickup-system. Rett nok baserte Nilsen-systemet seg på de samme fysiske lover som datidens elektromagnetiske pickuper, men funksjonsmåten var nærmest omvendt. I stedet for å generere en spenning i en spole i et magnetfelt, genererte Nilsen-systemet en spenning i selve gitarstrengene som svingte i magnetfeltet! Begrepet elektrisk gitar var dermed særdeles passende for dette instrumentet.

Hvis noen synes det høres skummelt ut med all denne spenningen i strengene, kan fortelles at slik spenning genereres i enhver elektrisk gitar. Alle har nemlig både stålstrenger og magneter (i pickupene). Den store forskjellen består i at Nilsengitaren utnytter denne spenningen - vanlige elgitarer gjør det ikke. Derimot kan denne spenningen forårsake støy i vanlige gitarer dersom strengene ikke er godt nok jordet.

Det var Johan Albert Johansen (også kjent som Johan Reis) som designet prototypen til Nilsengitaren. Johansen var modellsnekker på Sarpsborg Mekaniske Verksted. Han spilte både fiolin og mandolin, og bygde også flere fioliner og mandoliner selv i sitt verksted i Strømsæthers vei 7 på Yven. En av Johansens nærmeste naboer var Peder Nilsen, bror til Nils Robert Nilsen. Det var han som kjente til Johansens ferdigheter og sørget for å trekke ham inn i gitarutviklingsprosjektet. Det fortelles at på et tidspunkt ble også Alf Prøysen konsultert vedrørende utformingen av halsen. Kanskje noe overraskende ettersom Prøysen ikke var noen renomert gitarist, i motsetning til f.eks. Robert Normann, som holdt til i nabolaget. I tillegg til å designe prototypen lagde Johan Albert Johansen gripebrettene til gitarene og satte strengene på de ferdige gitarene. Ragnar Johansen mener at faren ble involvert i Nilsens gitarprosjekt i 1946 og at den første gitaren ble satt sammen i 1947.

Kropp og hals ble produsert i Eriksens Radiokassefabrikk, der Simen Eriksen og Kåre Kristiansen regjerte. Fabrikken ble i 1949 flyttet til det forhenværende Svendsens bedehus i Opstadveien. Både kropp og hals ble produsert i mahogni. Halsen er gjennomgående i hele gitarens lengde med kropp i form av pålimte "vinger". Gitarene ble lakkert både med ren klarlakk og i forskjellige farvetoner.

Snekkerne Otto Jørgensen og Asbjørn Gundersen var begge aktivt engasjert i byggingen av kropp og hals. Begge mener i dag at deres arbeid med gitaren startet etter at snekkerverkstedet ble etablert i bedehuset, dvs. i 1949.


Bildet:
Otto Jørgensen og Asbjørn Gundersen til venstre, med Simen Eriksen på den andre siden av en Nilsengitar. (Foto: Ingrid Aune, Sarpsborg Arbeiderblad)

Som det fremgår ovenfor, var det en rekke personer som var med å bidra til realiseringen av prosjekt Nilsengitar. Det var imidlertid tre personer som holdt til i "hovedkvarteret" hos Radio-Nilsen og som trakk i trådene. I tillegg til sjefen selv var det broren, Peder Nilsen, og Odd Henriksen Helseth. Sistnevnte markerte seg allerede i ung alder som en habil kunstmaler, men startet sin yrkeskarriere hos Radio-Nilsen etter endt militætjeneste i 1947. Da Nilsen trakk seg ut av yrkeslivet på begynnelsen av 60-tallet, var det nettopp Helseth som overtok virksomheten og førte den videre. Dag H. Helseth, Odds sønn, er i dag en habil klassisk gitarist og lærte sine første grep på en Nilsengitar.

Johan Albert Johansen (Reis)

(Fra Sarpsborg Arbeiderblad)

Odd Henriksen Helseth

Peder Nilsen

Takk til Ingrid Aune

Mange av opplysningene i dette oppslaget er skaffet til veie takket være journalist Ingrid Aune, Sarpsborg Arbeiderblad, som gjennom en rekke artikler har bidratt til å fremskaffe viktig informasjon og Nilsengitaren og dens bakmenn.

Nilsengitaren i bruk

Nilsensgitarens betydning for elektrifiseringen av pop- og rockemusikken i Norge er noe uklar. Vi vet imidlertid at prominente gitarister som Robert Normann og Bjørn Hellberg var trofaste Nilsengitarister på begynnelsen av 50-tallet. Begge var å anse som fremskutte markedsførere, sponset av Nilsen i form av gratis gitarer. Ut over disse to har vi idet minste to sikre observasjoner av Nilsengitar i tidlig norsk rock, nemlig Tom Roger Skogsrud som spilte på en lånt Nilsengitar i Fredrikstad-bandet The Comet Band sammen med bl.a. bassgitarpioneren Øystein "Vetle" Martinsen, og Inge Mass i The Bayonets.

Robert Normann

Robert Normann var nok den mest prominente gitarist som benyttet seg av Nilsengitaren. Normann bodde ikke langt unna Radio-Nilsen og ble en av de fremste reklamefigurene for gitaren. I Nilsen-Systemets brosjyre skriver Robert Normann:

Efter å ha tatt i bruk den av Deres firma fremstilte elektriske guitar (sic) med Deres nye patentanmeldte system, og med erfaring fra eldre systemer må jeg få lov til å uttale min beundring for at man i dag kan fremstille et slikt instrument til en så fordelaktig pris, og samtidig holde den kvalitet av utførelse som dette instrument innehar. Ved bruk av denne guitar oppdager man at den har en bedre tone og klangrikdom, samt da det elektriske system er helt treghetsfritt, vil tonen stoppe så snart man stopper strengen, og man kan da utøve en teknikk som var umulig på de eldre systemer. På dette instrument har man også anledning til å regulere klangfarve og styrke på instrumentet, så man slipper å sitte i nærheten av forsterkere for å variere denne.

Jeg anbefaler "Nilsen System" på det beste til alle gitarister.

Oslo den 16. mai 1950. 
ROBERT UNO NORMANN

Tom Roger Skogsrud - The Comets

The Comets med Tom Roger Skogsrud på Nilsengitar. Øystein Vetle Martinsen i forgrunnen med Norges første bassgitar. Stedet er Fagen i Fredrikstad 1959. (Bilde fra Øystein Vetle Martinsen)

Inge Mass - The Bayonets

The Bayonets med Inge Mass på Nilsengitar. Dessuten: Roger Tangen, Tor Erik Jakobsen og Rune Andersen. Anledningen er juletrefest i 1964. (Bilde fra Tor Erik Jakobsen)

2017 - Øivin Fjeld

Gitarguru Øivin Fjeld, selv fra hjemtraktene til Nilsengitaren, har hatt Nilsengitarer rundt seg i alle år. Her kan du høre han demonstrere: https://www.youtube.com/watch?v=4lbv2VFUAdw

Nilsengitaren utenfor Norge?

Vi har vært noe usikre på i hvilken grad Nilsen-gitaren var kjent - og ble benyttet - utenfor Østfold. Nedenstående illustrasjoner viser at Nilsen-gitaren hang på veggen hos Harry Brandelius, og at det ble annonsert for "PLANKAN" - her i en annonse hentet fra Accordion-Journalen fra februar/mars 1955.

Gitaristen i annonsen ovenfor heter Roffe Berg, og spilte sammen med jazz-legenden Charlie Norman i mange år. På bildet ved siden av ser vi Roffe med sin Nilsengitar i et YouTube-klipp fra 1954:
https://www.youtube.com/watch?v=E0qC1sdb3q8

 Takk til Mikael Jansson og Torbjörn Litsfeldt for informasjon om Nilsengitaren i Sverige